hits






hei!

no er vi gtt inn i mai, siste mned av vren kommet fr sommer er like rundt hjrnet, i den mnden fyller jeg 25 r,den 18 mai.  men i di siste 8 rene s har jeg ikke helt klart og gledet meg for det har alltid manglet to spesielle personer der for meg, som jeg savner og f en stor klem fra! som alltid var der for meg, min kjre mamma og bestefar, dem er alltid med meg i tankene mine, og i hjerte mitt, savnet er s stort etter dere ,,og at noen s snille og omtenksomme personer blir tatt bort fra denne jorden s alt for tidlig er s urettferdig!

 

 

 

 

 

 




Hei!

som dere som har flt bloggen min en god stund s veit dere at jeg sliter med angst, s da tenker jeg og komme med noen punkt det du aldri burde si til noen som har angst, eller angstanfall, som kan gjere ting mye verre. 

1. Ro deg ned!

det verste og hre nr man har angstanfall er og roe seg ned, det er ikke s lett og roe seg ned nr man er midt oppi den situasjonen, det kan gjere at vi blir med frustrerte, stressa og fr mer panikk. 

2.  du er ikke psykisk syk? 

den mest sporty, oppegende personen du har mtt kan vere psykisk syk, det vises ikke utenp, veldig mange av vi som sliter viser ikke at vi sliter nr vi er ute blandt folk, eller viss vi har en drlig periode s er det veldig lett og lse seg inne s da ser du ikke oss. 

3.  slutt og overdriv

det er en grunn for at i dag er veldig vanskligt og snakke om psykisk helse, er fordi mange fr denne setningen. denne setningen har jeg ftt eit par ganger at jeg m slutte og overdrive, det er ikke en gy linje og f slengt etter deg, det gjer at man tar p seg en maske som gjer at du skjuler at du sliter!

 

er det en ting vi burde f frem i lyset er det angst og depresjon, det viktigste er og f snakke om dette, men det er s lett og ta p seg en maske for og skjule det fr man vet aldri hva som mter deg, hva vennene dine eller familien din sier, jeg holdt det inni meg i noen r fr jeg faktisk torte og sprre om hjelp. 

det er ikke en skam og be om hjelp, det viser bare at du er tff, og sterk, som tar ansvar over ditt eget liv!

bilde fra google

 




Heisann!

i 2010 s var jeg 17 r gammel, og det var da hele livet mitt forandret seg til det verre, jeg begynte og slite med depresjon og angst, etter mamma og bestefar dde i august det ret, jeg m si jeg har litt forandret meg som person, etter det skjedde, jeg visste ikke hvor jeg skulle gjere av meg, heile livet mitt stoppet p en mte opp, jeg begynte p en ny skole, i en ny kommune det ret, og i det ret s sleit jeg veldig mye men torte ikke og vise det til noen at jeg hadde det s tft som jeg hadde det, tokk jo 1-2 r fr jeg torte og si det til familien, som var utrolig tft og fortelle for jeg var veldig redd for og bli dmt at dem skulle se meg som svak, men heldigvis s sjnte dem det, og jeg blei ikke dmt som jeg frst trodde, og dem hjalp meg og f hjelp hos en psykolog p bmlo, som etterhvert gjorde at jeg blei henvist til dps, som jeg har gtt til siden! og som jeg er veldig glad fr at jeg gr til i dag, fr jeg veit ikke hvor jeg hadde vert i dag hadde jeg ikke skt hjelp nr jeg trengte det mest! det er veldig tungt og bre p det aleina, m jeg bare si! det er ikke bare og miste mammaen sin i den alderen, fr det er mte den alderen jeg fle at en person trenger mammaen sin mest av alt! jeg savner dem hver eneste dag, hvert eneste minutt!

#mamma #hverdag #bestefar #dde #depresjon #angst




Hei! 

no skal jeg skrive om eit innlegg som er ganske tff men som jeg er ganske pen om, det har godt s mange r siden s jeg har lrt meg og vre pen om det og det er jeg glad for, fr da har jeg mulighet til og hjelpe andre som er i samme situasjon! 

s no skal jeg fortelle om hvordan det var fr meg og leve med en mamma som hadde kreft, det hele begynte jo nr jeg gikk p ungdomskolen, da jeg fikk vite at hun hadde det, jeg tokk det ganske tungt og begynte og grine veldig mye og visste ikke kor jeg skulle gjre av meg, s etter hun fortalte det gikk tiden, og hun var veldig syk, gikk p cellegift og mistet alt hret til slutt, og det m jeg sei var utrolig tft og plutselig se din mamma uten hr, det er da det faktisk gr opp for deg at hun er syk, og du vil jo gjre alt for at hun skal f det bra igjen, m virkligt si at det var noen tffe r, og jeg var en del hos bestemor p den tiden, og jeg er veldig glad for at jeg hadde s gode venner p den tiden som gjorde alt for at jeg skulle f vere med p en klassetur. men rene gikk og s kom 2010 der mamma blei sykere og sykere, kastet mye opp og alt, men til slutt ringte hun meg og sporte om jeg ville komme p sykehuset og sove der et par netter, og det ville jeg gjerne fr eg savnet mamma veldig mye, og nr jeg satt p sykehus sengen s sa hun jeg veit ikke hvor mye du faktisk veit om denne sykdommen her men jeg har ikke s lenge igjen og leve, og det skulle skje det jeg hadde fryktet skulle skje, s di dagene p sykehuset var tunge, fr visste ikke noe om nr mitt livs verste mareritt skulle skje! men s skjedde det med hele familien rundt hun, som hun hadde nsket! 

det her er det jeg opplevde med og ha en mamma som var syk, og mitt tips til deg viss du har opplevd dette her er og snakke med noen enten det er psykolog, helsesster, lrer eller familie, det er det beste og f det ut, jo lenger du holder det inni deg jo mer verre blir det for deg, holdt deg lenge inni meg jeg etter dette skjedde og det blei bare verre og verre for meg! 

#kreft #mamma #meg




Hei!

i morgen den 1 august s er det 7 r siden livet mitt blei snudd p hodet og livet mitt blei helt forandra,  jeg forandret meg veldig som person, begynte og slite med angst og depresjon. jeg mistet den personen som jeg har vokst opp med og som har lrt meg masse nye ting, og vert der for meg i tykt og tynt, jeg mistet min mamma p grunn av kreft, den snille, vakre, perfekte personen i mitt liv, fikk den sykdommen! jeg kommer til og felle et par trer for deg min kjre mamma! du leste bloggen min nr du var i livet s hper du forsatt leser den selvom du er p eit bedre sted! jeg elsker deg og jeg savner deg hver eneste dag! men p sonne dager som det her s er det ekstra vanskligt og tft.  selvom jeg veit du alltid vil vere med meg i hjertet mitt! jeg veit du passer p meg! du er min engel!

bilde: google




Hei! 

no har jeg vert veldig drlig til og blogge i det siste men no har jeg ferie og skal prve og bli bedre med den og gjere den bedre, og no skal jeg fortelle litt om hva mlet mitt var for denne bloggen og det var ikke og komme p topplisten, eller alle bloggere har jo et lite nske og komme der da, men mle var og prve og hjelpe andre som og sliter med depresjon og angst, og vise at en person som sliter forsatt kan ha eit normalt og fint liv selvom det er mange tffe dager, og hjelpe andre, som kankskje ikke veit hvordan dem skal g frem for og si det til familie og venner, og kor god hjelp man fr av og snakke med folk enten det er familie eller psykolog, og at det ikke er lurt og sitte aleina med det, fr det gjer det bare verre! jeg har kommet s langt at jeg klare og vere pen om det p bloggen og med folk rundt meg men det er ikke alle som klarer, folk er redd for og bli dmt!  jeg vil vere en god sttte spiller for alle dere der ute! men vil og skrive om det positive i hverdagen min nr jeg har en positiv periode for da fr dere se at det finnes positive dager og selvom det fles ganske mrkt!

hpe alle fr en fin helg !



 

 




Hei!

no skal jeg fortelle noe om fortiden min, for 2 r siden ca, jeg hadde andre venner enn dem jeg har no og fr og si det s var jeg i feil milj, jeg drakk hver eneste dag, og ikke bare litt, jeg var utrolig langt nede og hadde andre venner som og gjorde det, og jeg sjnte ikke det selv, fr psykologen jeg gikk til p det tidspunktet og familie blei bekymra for meg, jeg blei innlagt p psykiatrisk, og sjnte forsatt ikke at jeg holdt p og havne feil vei, selvom jeg viste det innerst inne! alkoholen kan delegge s mye et menneske, tar man og misbruke det og drikke det hver dag, jeg viste ikke hva jeg holdt p med, begynte og drikke fra jeg sto opp til jeg gikk og la meg og sonn holdt det p hver dag! 

alt er helt forandret no etter jeg kuttet den gjengen jeg var med fr helt ut, og har ingen kontakt med dem, og har skaffet meg et nytt og bedre milj og er bare med folk som er postivet og ikke drikker s masse og har gode sttter rundt meg som jeg er utrolig glad for den dag i dag at jeg er helt forandret p noen f r, jeg drikker no men det er mye mindre enn det jeg gjorde fr, og no kan jeg g p en fest og vere edru, det klarte jeg ikke fr, jeg er glad for at jeg har klart dette! og funnet verdens beste type og ser fremover i livet som ikke kun dreier seg over alkoholen! 

s det jeg vil si til dere som og drikker litt fr mye enn hva som er normalt og tenker over det no, snakk med noen enten familie, venner, psykolog eller andre du stoler p, og f hjelp fr det blir fr gale og viss du har venner som du ser drikker for mye, prv og snakk med hu, om koffor hu drikker s mye som hu gjr, eller viss hun ikke vil hre, skaff hjelp til hun! til slutt vil hun takke deg for at du er en utrolig god venn !



 




Hei!

i dag s har jeg ikke blogget for har hatt en ganske tung dag, tankene har gtt i eit i hele dag om alt mulig, jeg er lei av ha s negative tanker som jeg har hatt! jeg vil s utrolig mye bli frisk psykisk med det er noe jeg m jobbe utrolig masse med som tar veldig masse tid!

men hper alle fr en fin kveld!



 




Hei!

kjenne du til den flelsen der du fr pustevansker, hjertebank, skjelving, brystsmerter, da har du garantert hatt panikk angst, det er noe jeg har veldig ofte, og det kjennes ut som jeg skal d, det kan vare i noe minutter, og det kan komme opptil flere ganger om dagen til bare noen f anfall per r, nr di kommer s veit jeg ikke va jeg skal gjere, jeg fr panikk, fr meg s kommer di ofte om natten men av og til tidlig om morgenen! ca 15-20 % av befolkningen opplever panikkanfall i lpet av sitt liv, det er hres kanskje ikke s mye ut med det er litt. jeg har levd med det i noen r, og det kommer ikke bare litt hos meg! det er en veldig ekkel flelse og f, men man vet ikke helt hvorfor det kommer! 

har du opplevd det?


#psykiskhelse #helse #meg #panikkangst 
 




Hei!

Er det et ord jeg hater over alt p jord, s er det kreft, det kan ramme hvem som helst og nr som helst, man veit aldri hvem det rammer, og det er ganske ekkelt og skummelt, mamma hadde kreft i 4 r fr hun dde, og det var helt jvlig og se sin egen mor ha det s ille og vite at man ikke kan gjre noe for hun eller hjelpe hun p noen som helst mte, savner hun fr hver dag som gr, og tenker p hva vi hadde gjort hadde hun levd i dag, hvor vi bodd, hvem jeg hadde vert med, alt som jeg ikke kommer til og f svar p!

Og miste sin egen mamma pga kreft er ikke lett i det hele tatt, at hun bare dr rett foran ynene mine og jeg kan ikke gjere noe for og redde hun, for og holde hun i livet, det er 7 r siden hun gikk bort fra meg men flelsene er forsatt like sterke, og jeg kan forsatt se det for meg hvordan jeg hadde det etterp og hvordan hun s ut der hu lg og ikke klarte og sei noen ting!

dette har en god grunn for at jeg sliter psykisk, hper hun har det bedre der hun er no!


#psykiskhelse #kreft #helse #meg #torsdag
 




Hei! 

no skal jeg skrive eit innlegg for og f det opp i lyset, hvordan det er i hverdagen og hvordan det er og leve med det!

jeg blei pyskisk syk det ret mamma dde vekk fra meg i 2010, jeg gikk hver eneste dag og holdt det for meg selv, det var veldig tungt og holde alt inni meg, g p skolen og late som jeg var helt frisk selvom jeg ikke var det, det var en stor evig kamp hver eneste dag! Og no 7 r etterp, s er jeg forsatt syk, men no trr jeg og vere pen om det, det har ikke vert lett gjennom alle disse rene som har gtt, jeg har prvd alt for og bli frisk, fr mitt nske her i livet er og bli helt frisk, jeg vkner opp hver morgen, og det er veldig tungt, for og sminke meg og smile til alle jeg mter og alle jeg er med, for jeg er veldig redd for og bli dmt, jeg tar 2 tabeletter p kvelden, og har en veldig lang vei og g fr jeg blir frisk, jeg vet ikke, kanskje jeg aldri blir helt frisk, kanskje jeg m g p medesiner resten av livet, man vet ikke hva fremtiden bringer, jeg har hatt selvmordstanker og drevet med selvskading, og sliter med panikk angst som er helt jvlig nr det kommer, og stemmene kommer nr jeg minst venter som det er helt jvlig for og sei det sonn

fr dem s sliter psykisk er mlet og bli helt frisk, det er en kamp hver eneste dag fra du str opp til du gr og legger deg, du tar p deg en maske og later som alt er helt fint, selvom det ikke er det, jeg har vert 2 ganger innlagt p psykiatrisk, alle er forskjellige noen sliter ikke hver dag, noen sliter mer enn andre, men husk det er viktigst og snakke med folk, noen du stoler p, som er der for deg uansett om du har det tft! DU ER IKKE DEN ENESTE!


DEL GJERNE !
 




hei!

nr jeg sitter hjemme og enten ser p film, eller skal prve og sove, da kommer tankene, fles ut som at hode mitt skal sprengest, alt fra positive tanker til negative tanker, om hvorfor jeg er fdt, og er det sonn her jeg kommer til ha det resten av livet, kommer jeg til og ha di her tankene resten av livet! greit nok og tenke litt, alle har tanker hver dag nesten, men nr tankene varer i flere time og det ikke har lyst og gi seg! det er masse tanker om hvordan fremtiden min kommer til og bli, nr jeg har slete s her mye i flere r, kommer jeg til og slite s mye om 10 r. skulle nske livet mitt var noe annet enn dette, der jeg sliter psykisk veldig mye om dagen som jeg har gjort i 7 r, Hvordan hadde livet mitt vert hadde mamma levd, eller om hu aldri hadde blitt syk, hvor hadde jeg bodd, hadde jeg hatt di samme vennene! dette er ting jeg kan tenke p fr jeg fr til og sove eller ser p en film!

har dere og tankekjr?



 

 




Hei!

no skal jeg komme med eit innlegg som jeg ikke har skrevet noe om fr, og det er at jeg har stemmer i hode nesten hver eneste dag! Det er sikkert rart for dem som ikke har opplevd dette fr, jeg har ikke scizofren selvom jeg hrer stemme, det kan komme av alt, har man opplevd og miste noen i livet s kan det komme, og det er veldig vansklig og bli kvitt, og jeg kan sei spass at jeg hrer det nesten hver dag! av og til mye lenger og mer enn andre dager! 

jeg blir helt i min egen verden nr de stemmene kommer, og jeg blir utrolig redd og miste veldig mye energi nr de er der! noen ganger mumler dem, noen ganger sier dem navnet mitt og noen ganger andre ting, s det er veldig forskjelligt, jeg har hatt dem i flere r og p en mte og lrt meg og leve med dem men jeg blir forsatt redd nr dem kommer, man har lyst og flykte fra dem og fler seg ganske forvirret og prve og overse dem virker sjeldent, jeg hrer veldig masse mamma sin stemme, etter hun gikk bort for 7 r siden s hrer jeg forsatt hennes stemme! 

det er veldig vansklig og forklare hvordan de stemmene er for de som ikke har opplevd det selv! men det viktigste jeg har og sei er at opplever du at du hrer stemmer som ikke er virkligt, er det viktigst og snakke med noen, enten familie, eller venner eller psykolog! du er ikke den eneste som hrer det!



 

 




Hei!

har dere noen gang flt at dere ikke har noen venner? det er akkurat sonn jeg fle meg no, jeg har kuttet ut en god del, for fant ut at de ikke var bra og ha i livet mitt, s no har jeg bare noen f igjen, men de er opptatt med sine ting, einaste jeg vil no er og komme meg litt vekk, reise en plass, i en helg eller i noen dager. f noe bedre og tenke p! det er ikke noe kjekt og sitte med den flelsen at jeg er verdils og nesten ikke har noen venner rundt meg som jeg kan snakke med om alt! 

men fr meg s var det bedre og bli kvitt de vennene som jeg fant ut ikke var bra for meg og hadde drlig inflytelse p meg og sitte igjen med veldig f venner, enn og forsatt ha de i livet mitt og at di gjere livet mitt mye verre enn det faktisk er! 

Men merker det veldig mye i helgene, nr jeg ikke har s mye og gjere og sitter og tenke, at jeg er ganske ensom, og har veldig f venner og vere med p fritiden!

jeg mtte bare sette meg ned og skrive det jeg flte og f det ut!



 

 




Heisann!

en ting jeg savner mest her i verden er mamma og bestefar!

mamma var ein heilt utrolig person, og jeg kunne aldri ha nsket meg ei bedre mamma enn det jeg hadde, og fikk ha i 17 r, jeg skulle nske jeg fikk mye lengre tid med hu, for hun var helt fantastisk, jeg skulle gjort hva som helst for og ftt hu tilbake, og ha ein mamma jeg kan g til viss jeg er grter, er lei meg, og noen jeg kan fortelle gode nyheter til, alle burde nyte tiden sine nermeste for man veit aldri nr du aldri fr se personen igjen!

jeg sg virkelig opp til mamma, hu va den som alltid tokk og snakket med meg viss det var noe, og jeg kunne fortelle hun absolutt alt, hu dde vekk fra meg alt fortideligt, hun var bare 40 r, jeg kan ikke beskrive den flelsen nr jeg satt ved senge kanten og hun sakte men sikkert dde rett foran ynene mine, jeg viste ikke hvordan jeg skulle reagere, det tokk nesten flere mnd fr jeg faktisk sjnte at jeg aldri kom til og se hun igjen! jeg savner deg, hver dag, hvert minutt, hvert sekund!

og s har vi bestefar, han var som en far fr meg gjennom hele oppveksten min, jeg fikk han ofte til og le, og alle de gangene bare jeg og han var p kafe, og hadde det utrolig koselig, minnene med han vil alltid vere der, jeg kommer aldri til og glemme alle de gangene med deg, og alt vi snakka om , og alle de gangene han fortalte om gamledager!

men nr mamma dde s blei han s stille og rolig, og sov mest, og vi viste ikke hva vi skulle gjere, og da blei han innlagt, og han og dde rett forann meg! bare 20 dager etter min kjre mor!  

jeg savner dere s masse, sku gjort hva som helst for og ftt en dag til med dke! 



 




Heisann! 

no skal jeg fortelle litt personlig innlegg om meg selv, og det er om psyken min, depresjonen min!

jeg skal begynne med at fr snart 7 r siden s mista jeg mor min av kreft, og det sliter jeg med den dagen i dag, rett etter at mamma dde s trudde jeg at jeg va begynt og bli gal og da skjedde ting jeg ikke kan forklare, jeg klarte ikke og fullfre skolen, men no prver jeg igjen og hper jeg klare og fullfrre skolen den igjen! jeg gr p medesiner, som jeg sikkert m g p resten av livet!jeg har oppturer og nedturer som alle andre, men nedturene mine er mye lenger nede enn alle som ikke har opplevd noke s dramatisk i sitt liv! jeg m sei at jeg savner mamma hver eineste sekund og hvert eineste minutt, hver eineste dag, men jeg prver og tenke at jeg kommer til og mte ho ein dag igjen! jeg prver og tenke p de positive minnene med hu,selvom det ikke er s lett, hu kommer av og til i drmmene mine om natten og! av og til er det gode drmmer der det fles som hu er der men av og til er den fle drmmer der jeg vkner midt p natten!

etter hu gikk bort s gikk det 20 dager s dde bestefaren min, som har vert farsfiguren for meg gjennom hele oppveksten min, og det m jeg si var veldig tung, for meg var det som og miste begge foreldrene rett etter hverandre! jeg har hatt det veldig tungt, og jeg kan si at jeg forsatt har det veldig tung, tenke ofte, hva hadde vi gjort hadde dem forsatt hvert her med meg, men det beste jeg gjorde var og pne meg om hvordan jeg faktisk hadde det for familie og venner, jeg satt i nesten 2 r aleina med alt, om hvor mye sleit, og det hjelper ikke og sitte heime og tenke jeg har det faktisk ikke bra, og dra ut blant andre folk og smile og late som du har det veldig bra!

og det jeg har og si viss du er i samme situasjon, snakk med folk, enten det er psykolog, helsesster, venner eller familie, det viktigste er og f det ut, hver pen om hvordan du har det! 



 




Hei!

har du hatt den flelsen at du nesten ikke fr puste, hjerte slr som trommestikker, og det kjennes ut som du kommer til og besvime? da er det en mulighet at du har opplevd panikk angst, det er noe som kan komme men du veit ikke nr og hvorfor det kommer. det er noe som jeg m leve med. 

p meg s kan det komme veldig ofte, nr du frst har hatt et anfall s er det stor sjangs for at det kan kommer tilbake ganske fort igjen! man m prve og tenke at dette ikke er noe farlig, nr de oppstr s klarer ikke jeg heller og tenke p det. 

en gang s mtte jeg ringe til ambulansen, fordi jeg trudde jeg kom til og d, og da kom dem og roet meg ned frem til det stoppet, det som ikke er s kjekt, du fle nesten ikke at du fr kontroll over din egen kropp, og det er en veldig ekkel flelse og f. 

funnet p google: er at ca 15 % av befolkningen opplever et panikkanfall i lpet av sitt liv, s det er ikke mange!

- s har du opplevd noe lignende?



 

 




Hei!

det er s utrolig mange i denne verden som sliter av fr drlig selvtillit og jeg er en av dem, men det er ikke rart, for hva verden vi lever i, fr nr man ser p mange av dem som er p topplisten, s ser man at dem operere puppene, rompen tar botox og restylan, fr og se finere ut, men det er alltid bedre med naturlig utseende, det er en grunn for at du ser ut som du gjr, men nr man ser i alle magasinen rundt om i butikkene og, s ser man og de tynne jentene p fremsiden, men da m man tenke det er veldig masse som er redigert fr det blir trykket p fremsiden i magasinen du leser!

men det er ikke unomalt og ha drlig selvtillit i ungdomstiden, men det er viktig og prve og vere stolt over akkurat den du er, fr du er perfekt akkurat som du er, uansett hvordan du ser ut.

selvtilliten min var mye verre fr enn den er no, det er fordi jeg ikke vil prve og vere noen jeg ikke er, og viss noen slenger noe som helst dritt til deg, s tenk << har du ikke noe bedre liv enn og g og hakke ned p andre som prve og ha et perfekt liv akkurat ved og vere seg selv >>  

jeg har ikke akkurat perfekt kropp selv, jeg er ikke for stor eller fr tynn, men jeg er meg selv, jeg har min helt egen stil, og like og g i kler jeg syns er komfortabel, og som kanskje ikke alle syns er fine, men jeg liker dem, og det er det viktigste! 

S husk : Du er perfekt akkurat som du er! 





 har du drlig selvtillit? 

 

 




Takk for alle koselige tibakemeldinger p mitt forrige innlegg om min diagnose, det betyr s utrolig mye for meg og det rrte meg s utrolig mye, jeg fikk meldinger fra folk jeg ikke kjente at jeg var tff som torte og skrive om det, det betyr s utrolig masse for meg! Jeg er glad for at jeg har s utrolig masse fantastiske folk i livet mitt! jeg tenkte ikke s mange kom til og ta seg bry til og lese det innlegget men der tokk jeg feil! 

Men husk dere som sliter med noe, eller fr en diagnose,det er ikke grunn til og vere redd fr og pne seg om sonne ting, fr dere kommer garantert til og f flere positive tilbakemeldinger enn dere trur! 

Tusen takk til alle sammen! 



 




Heisann!

no har jeg sotte lenge og vurdert om jeg skal poste dette innlegget eller ikke, det er veldig vanskligt og skrive og dele dette her fr det gr veldig inn p meg, dette var utrolig vanskligt fr meg og f, nr jeg fikk den s mtte jeg bli innlagt p psykiatrisk fordi jeg ikke ville leve lenger, jeg sg ikke vits og leve med den diagnosen p papiret, jeg var redd for at familie kom til og behandle meg annerledes, og kanskje ikke vennene mine kommer til og se p meg som vanlig etter eg har publisert denne innlegget her! men da veit jeg hvem som er der for meg eller hvem som bare dolke meg i ryggen, de nermeste venner og familie veit om dette her! 

Jeg har en diagnose som heter lett psykisk utviklinghemming, og den diagnosen vises ikke utenp, og er bare inni meg, jeg har garantert hatt den diagnosen hele livet, det gjorde att jeg lrte seinere enn andre p min alder. som ikke var noe kjekt nr jeg blei tatt ut av klasserommet p barne og ungdomskolen og blei satt i mindre grupper som sleit meg veldig ut, og det gjorde ikke at jeg blei bedre p skolen det gjorde at jeg blei mye verre p skolen! 



 




Heisann!

nr man har gledet seg i flere mnd til og reise til stavanger p reunion men s kan ingen vere p s da m man m ta et valg, nr man nesten ikke trr og reise derte aleine s er det valget der ganske enkelt, men jeg hadde s utrolig lyst og dra til stavanger, typen min skulle egentlig vere med men han skal ha snnen i helgen! s da m jeg nok bli her hjemme! Selvom det er utrolig trist! 

s da kommer dere til og vere en kjedelig og deprimerende helg! 



 




Heisann!

no tenkte jeg og ha sprsmlsrunde om depresjonen og angsten min, og videoen kommer jeg til og filme i kveld s her det bare og sprre i vei om alt mulig dere lurer p! viss jeg fr nok sprsml!



 




Heisann!

ein ting jeg savner mest her i verden er mamma og bestefar!

mamma var ein heilt utrolig person, og jeg kunne aldri ha nsket meg ei bedre mamma enn det jeg hadde, og fikk ha i 17 r, jeg skulle nske jeg fikk mye lengre tid med hun, jeg skulle gjort hva som helst for og ftt hu tilbake, og ha ein mamma jeg kan g til viss jeg er grter, lei meg, og noen jeg kan fortelle gode nyheter til, alle burde nyte tiden sin med di nermeste, man vet aldri hva som kan skje. 

jeg sg virklig opp til mamma, hu va den som alltid tokk og snakket med meg viss det var noe, og jeg kunne fortelle hu absolutt alt, hu dde vekk fra meg alt fortidelig, bare som 40 ring, jeg kan ikke beskrive den flelsen nr jeg satt ved senge kanten og hun sakte men sikkert dde rett forann meg, jeg viste ikke hvordan jeg skulle reagere, det tokk nesten flere mnd fr jeg faktisk sjnte at jeg aldri kom til og se hun igjen! jeg savner deg, s utrolig masse, og du betyr s mye for meg! 

og s har vi bestefar, han var som far fr meg gjennom hele oppveksten min, jeg fikk han ofte til og le, og alle di gangene bare jeg og han var p kafe, og hadde det utrolig koselig, minnene med han vil alltid vere der, jeg kommer aldri til og glemme alle di gangene med deg, og alt vi snakka om , og du som fortalte om gamledager! 

men nr mamma dde s blei han s stille og rolig, og sov mest, og vi viste ikke hva vi skulle gjere, og da blei han innlagt, og han og dde rett forann meg! bare 20 dager etter min kjre mor!  

jeg savner dere s masse, sku gjort hva som helst for og ftt en dag til med dke! 



 




Hei!

noen gang gr det min vei, noen ganger fle jeg meg s heldig, men likevel ikke, fordi jeg har s mange tanker inni meg som gnager, og som vil ut men er vanskligt og komme ut, jeg ser veldig glad og positiv ut p utsiden men jeg sliter veldig inni meg, det er ikke s veldig lett for folk og forst, livet er ikke en dans p roser, men etter jeg mtte typen min s fle jeg meg som verdens heldigste jente, han er s fantastisk med meg og behandle meg som en prinsesse, jeg er s veldig glad at det var akkurat han jeg traff, han fr meg til og fle meg spesiell, og fles ut som jeg har vert i lag med han i flere r, han veit apsolutt alt om meg men likevel s holde han ut med meg, han er den beste kjresten jeg kunne hatt nr jeg har det vondt inni meg!

jeg vil takke han for han holde ut i lag med meg i gode og onde dager! og jeg er veldig glad i den fyren, og ser en fremtid i lag med han!


 




Hei! 

no har jeg skrevet om livet med depresjon, s no er det p tide og skrive litt om livet mitt med angst!

vere redd er noe alle opplever flere ganger i livet, kanksje er di livredd og, men hvordan trur du det er og vere livredd konstant i situasjoner hvor vanlige mennesker ikke merker noe til redsel engang ? Jeg veit godt hvordan det er, angst, det er en av di jvligste som har skjedd meg! 

det er forskjelligt fra person til person, alle reagere forskjeligt, men for meg tar angsten over meg, tar over kroppen min og klare ikke og styre det nr det skjer, det begynte frst med depresjonen og s utvidet det seg til angst, og jeg sliter veldig og med det som heter panikkangst, der jeg ikke fr puste, veldig stort hjertebank, og trur at hjerte skulle stoppe, har vert flere ganger jeg har mttet ringe til ambulansen fordi jeg visste ikke hva som skjedde med meg, og hva det var for noe! jeg mister helt kontroll over kropp og sinn! 

det er sikkert mulig og bli kvitt det, men du veit aldri om det kommer tilbake, den ekle flelsen kan komme helt plutselig da du fle at du skal bevisme, hjertebank, stikke i brystet! men nr det skjer er det viktig at du har noen rundt deg som du stoler p enten det er familie, eller venner som kan sttte deg mens det skjer! og som er det for og hjelpe deg! angst er noe du ikke har kontroll over! 



 




heisann!

no skal jeg skrive eit innlegg, hva dere aldri eller ikke burde vertfall si til en person med depresjon!

1. Jeg veit hvordan du har det

ingen veit hvordan jeg har det, alle reagere forskjellig nr di kommer inn i en depresjon, det er fint at dere bryr dere om personen med depresjon, men det er vansklig og sette seg inn i ka den deprimerte gjennomgr!

2. vr positiv

det er enklere sakt en gjort, men nr man har gtt inn i en depresjon, s er det ikke veldig lett og vere postiv, og det er ikke s lett for oss og bli positv i den tilstanden!

3. opp med humret

og si det til en deprimert kan heller ha negativ effekt en postivt som du prvde p, det er vanskligt og f noen i bedre humr bare ved og be dem om det. 

4. du m prve og ikke tenke p det!

det er ikke s lett det heller, og viss du ber dem om og ikke tenke p det, da tenker dem mer p det enn fr, 

5. tenk p det, det er andre som har det verre enn deg

du tenker kanskje at du han hjelpe og sete ting i perspektiv, men det vil ikke oppleves sonn for den som lider med depresjon

7. er det s ille da?

for dem som er deprimerte kan det bli verre, viss dem for det sprsmlet, selvom du sikkert ikke mente det vondt s tar den personen det 

8. kanskje du burde komme deg ut i frisk luft?

det burde skje til rett tid nr personen fle seg klar for det

9.  det gr over

det gr ikke ndvendigvis over og di som lider med depresjon er klar over at den kan komme tilbake uten forvarsel

10. det hjelper ikke bare og ligge her?

det er ikke eit valg man tar og man kan ikke bare bestemme seg for og ikke ligge deg mer. 



#bloggnorge #depresjon #mylife #me 

 




Heisann!

denne dagen er alltid like tff, det er den dagen du sku hatt bursdag og vi skulle synge til deg og du skulle f mange fine gaver av din kjre familie, men istede s sitter vi her i sorg, uten deg her p denne jorden lenger! i dag hadde du blitt 47 r gammel, dette er en dag jeg kommer til og huske resten av livet som komme til og vere ekstra trist dag for oss alle! og vi komme til og tenke p alle di gode minnene i lag med deg, det er jo 6 r siden dette skjedde at vi mistet deg, vi savner deg alt for mye! skulle helst nske at du var her med oss, men det gr ikke, s m leve med minnene med deg!  min kjre mamma du komme alltid til og vere i mitt hjerte, og jeg kommer alltid til og savner deg, jeg veit du er med meg overalt, og passe p meg, men vi ses igjen en dag! 



 




Hei!

tenk at p bare noen r har jeg forandra meg s veldig, p bare 6 r, og det gjer meg sterkere, mer motgang man har jo mer sterkere blir jeg, rene har gtt s fort, tenk det er s mange r siden jeg mistet mamma! og det er veldig vansklig no i dag kan jeg si, jeg sliter veldig, vertfall p denne tiden av ret, fordi da kommer alle di tffeste dagene nesten rett etter hverandre, som sliter meg veldig ut, livet er ikke en dans p roser!



 




Jeg savner den tiden jeg var ung og hadde ingen begymringer, den tiden jeg var glad fra jeg sto opp til jeg gikk og la meg, den tiden ser jeg tilbake p, den tiden jeg hadde verdens beste mor som sttta meg og var der for meg uansett hva! den tiden da det ikke var drama og krangling mellom venner, sku nske man kunne spole tilbake og f den tiden om igjen, den tiden jeg var ute og lekte me venner og bare hadde det kjekt i lag! det er den tiden av eit liv som er s fantastisk, som man ikke tenker srlig p!

og no den dag i dag s sliter jeg med depresjon og angst, og er mye drama mellom venner og alt, og alt er ikke som fr! jeg lever eit liv da jeg ikke klare og komme meg ut i arbeid fordi jeg sliter masse, og det er ikke noe jeg er stolt over, og det er heller ikke noe jeg kan noe for at jeg har det sonn jeg har i dag, jeg hrte ein komentar fra noen ein dag da dem sa at man er ikke like verdt siden man ikke klare og fullfre utdannelsen sin, men det er ikke noe jeg kan noe for at jeg ikke har klart og fullfre vgs, jeg er ikke stolt over at det er blitt sonn! s dere som seie noe sonn, burde tenke p at det kanskje er noe annet som str bak, og ikke tenka at den personen ikke gidder og fullfre skulen, for det er ikke sonn det er, det er kanskje noe annet som str bak alt, jeg snakker ikke for alle no, for noen fullfre kanskje ikke skolen fordi dem ikke gidde eller bare er skolelei, men det er faktisk mange som har ein god grunn for det, som m leve p nav, fordi dem klare ikke og sette seg p skolebenken, og slite med eit eller annet!

tenk over dette fr dere gr bak ryggen til folk, tenk over at det er noe som er bak at personen ikke klare og fullfre skole eller komme seg ut i arbeid ! 



Noen andre som har det sonn? 

#norway #like #me #depresjon #angst

 




heisann!

no skal jeg fortelle hvordan det var og miste moren s pass ung som jeg var, jeg var 17 r, og det er forferdeligste jeg noen gang har opplevd, nr jeg satt ved siden av sykesengen, da tenkte jeg, dette kan ikke vere ekte, dette m bare vere ein vondt drm, men det var sant, og nr jeg sitter ved siden av og ser hu sovner stille inn, s viste jeg ikke hva jeg skulle tenke, hva jeg skulle gjre, hvordan jeg skulle reagere, hadde aldri opplevd da fr, heilt forferdelig, at noe sont kan skje ei s snill person det sjnner jeg ikke, hvorfor mtte det akkurat skje hu,  det gikk ein stund fr jeg faktisk forsto at jeg aldri mer kom til og f se hu igjen! Og 20 dager etterp s dde min kjre bestefar, som var ein farsfigur for meg, jeg sg virklig opp til han, han betydde s utrolig masse for meg! og s var han ogs vekke!  di 2 personene som betydde jvlig masse for meg var plutselig vekke, og di eneste gangene jeg kan fere p " besk " til dem er p graven!  mens alle jeg kjenner bor med mor eller far og kan se dem hver dag, og kan gi dem gaver p morsdag/farsdag og dke m bare nyte tiden dke har med dkes nrmeste! ♥

jeg savner mine s utrolig mye, har ikke ord for hvor masse jeg savner dem, og gjerne kunne hatt dem her med meg no ! men det er ikke sonn verden fungere! 

og no har jeg levd uten min kjre mor i 6 r!  og ingen ting blir det samme uten dke 2!  julaften, nyttrsaften, psken, feriene aboslutt ingenting 



 




Hei

ting gr ikke alltid som du trur, ting kan fort endre seg, og plutselig blir den personen du bryr deg mest om alvorlig syk, det er en veldig stor pkjenning for oss som opplever noe s traumatisk, og nr hu er syk i 4 r fr kroppen hennes stopper opp, og hun drar fra meg, drar fra oss alle, den fineste, godeste personen jeg har hatt i livet drar fra meg, det er veldig trist og det sliter meg veldig psykisk, jeg har vert s langt nede at jeg har tenkt p og ta livet av meg, men har ikke gjort det, har tenkt p familien min og at dem miste enda en person som str dem nr, og da sliter dem mer enn dem har gjort fr! s derfor har jeg prvd og kommet meg lenger opp, og ikke tenkt p at jeg ser p ta livet mitt som den siste utvei! og derfor har jeg drevet med selvskading i flere r for det hjelpe meg og komme meg lenger opp! men det er viktig at dere snakker med noen fr det gr fr langt. 



 






Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.