Heisann!

i 2010 så var jeg 17 år gammel, og det var da hele livet mitt forandret seg til det verre, jeg begynte og slite med depresjon og angst, etter mamma og bestefar døde i august det året, jeg må si jeg har litt forandret meg som person, etter det skjedde, jeg visste ikke hvor jeg skulle gjere av meg, heile livet mitt stoppet på en måte opp, jeg begynte på en ny skole, i en ny kommune det året, og i det året så sleit jeg veldig mye men torte ikke og vise det til noen at jeg hadde det så tøft som jeg hadde det, tokk jo 1-2 år før jeg torte og si det til familien, som var utrolig tøft og fortelle for jeg var veldig redd for og bli dømt at dem skulle se meg som svak, men heldigvis så sjønte dem det, og jeg blei ikke dømt som jeg først trodde, og dem hjalp meg og få hjelp hos en psykolog på bømlo, som etterhvert gjorde at jeg blei henvist til dps, som jeg har gått til siden! og som jeg er veldig glad får at jeg går til i dag, får jeg veit ikke hvor jeg hadde vert i dag hadde jeg ikke søkt hjelp når jeg trengte det mest! det er veldig tungt og bære på det aleina, må jeg bare si! det er ikke bare og miste mammaen sin i den alderen, får det er måte den alderen jeg føle at en person trenger mammaen sin mest av alt! jeg savner dem hver eneste dag, hvert eneste minutt!

#mamma #hverdag #bestefar #døde #depresjon #angst




Hei! 

no skal jeg skrive om eit innlegg som er ganske tøff men som jeg er ganske åpen om, det har godt så mange år siden så jeg har lært meg og være åpen om det og det er jeg glad for, får da har jeg mulighet til og hjelpe andre som er i samme situasjon! 

så no skal jeg fortelle om hvordan det var får meg og leve med en mamma som hadde kreft, det hele begynte jo når jeg gikk på ungdomskolen, da jeg fikk vite at hun hadde det, jeg tokk det ganske tungt og begynte og grine veldig mye og visste ikke kor jeg skulle gjøre av meg, så etter hun fortalte det gikk tiden, og hun var veldig syk, gikk på cellegift og mistet alt håret til slutt, og det må jeg sei var utrolig tøft og plutselig se din mamma uten hår, det er da det faktisk går opp for deg at hun er syk, og du vil jo gjøre alt for at hun skal få det bra igjen, må virkligt si at det var noen tøffe år, og jeg var en del hos bestemor på den tiden, og jeg er veldig glad for at jeg hadde så gode venner på den tiden som gjorde alt for at jeg skulle få vere med på en klassetur. men årene gikk og så kom 2010 der mamma blei sykere og sykere, kastet mye opp og alt, men til slutt ringte hun meg og sporte om jeg ville komme på sykehuset og sove der et par netter, og det ville jeg gjerne får eg savnet mamma veldig mye, og når jeg satt på sykehus sengen så sa hun jeg veit ikke hvor mye du faktisk veit om denne sykdommen her men jeg har ikke så lenge igjen og leve, og det skulle skje det jeg hadde fryktet skulle skje, så di dagene på sykehuset var tunge, får visste ikke noe om når mitt livs verste mareritt skulle skje! men så skjedde det med hele familien rundt hun, som hun hadde ønsket! 

det her er det jeg opplevde med og ha en mamma som var syk, og mitt tips til deg viss du har opplevd dette her er og snakke med noen enten det er psykolog, helsesøster, lærer eller familie, det er det beste og få det ut, jo lenger du holder det inni deg jo mer verre blir det for deg, holdt deg lenge inni meg jeg etter dette skjedde og det blei bare verre og verre for meg! 

#kreft #mamma #meg




Hei!

i morgen den 1 august så er det 7 år siden livet mitt blei snudd på hodet og livet mitt blei helt forandra,  jeg forandret meg veldig som person, begynte og slite med angst og depresjon. jeg mistet den personen som jeg har vokst opp med og som har lært meg masse nye ting, og vert der for meg i tykt og tynt, jeg mistet min mamma på grunn av kreft, den snille, vakre, perfekte personen i mitt liv, fikk den sykdommen! jeg kommer til og felle et par tårer for deg min kjære mamma! du leste bloggen min når du var i livet så håper du forsatt leser den selvom du er på eit bedre sted! jeg elsker deg og jeg savner deg hver eneste dag! men på sonne dager som det her så er det ekstra vanskligt og tøft.  selvom jeg veit du alltid vil vere med meg i hjertet mitt! jeg veit du passer på meg! du er min engel!

bilde: google




Hei! 

no har jeg vert veldig dårlig til og blogge i det siste men no har jeg ferie og skal prøve og bli bedre med den og gjere den bedre, og no skal jeg fortelle litt om hva målet mitt var for denne bloggen og det var ikke og komme på topplisten, eller alle bloggere har jo et lite ønske og komme der da, men måle var og prøve og hjelpe andre som og sliter med depresjon og angst, og vise at en person som sliter forsatt kan ha eit normalt og fint liv selvom det er mange tøffe dager, og hjelpe andre, som kankskje ikke veit hvordan dem skal gå frem for og si det til familie og venner, og kor god hjelp man får av og snakke med folk enten det er familie eller psykolog, og at det ikke er lurt og sitte aleina med det, får det gjer det bare verre! jeg har kommet så langt at jeg klare og vere åpen om det på bloggen og med folk rundt meg men det er ikke alle som klarer, folk er redd for og bli dømt!  jeg vil vere en god støtte spiller for alle dere der ute! men vil og skrive om det positive i hverdagen min når jeg har en positiv periode for da får dere se at det finnes positive dager og selvom det føles ganske mørkt!

håpe alle får en fin helg !



 

 




Hei!

no skal jeg fortelle noe om fortiden min, for 2 år siden ca, jeg hadde andre venner enn dem jeg har no og får og si det så var jeg i feil miljø, jeg drakk hver eneste dag, og ikke bare litt, jeg var utrolig langt nede og hadde andre venner som og gjorde det, og jeg sjønte ikke det selv, før psykologen jeg gikk til på det tidspunktet og familie blei bekymra for meg, jeg blei innlagt på psykiatrisk, og sjønte forsatt ikke at jeg holdt på og havne feil vei, selvom jeg viste det innerst inne! alkoholen kan ødelegge så mye et menneske, tar man og misbruke det og drikke det hver dag, jeg viste ikke hva jeg holdt på med, begynte og drikke fra jeg sto opp til jeg gikk og la meg og sonn holdt det på hver dag! 

alt er helt forandret no etter jeg kuttet den gjengen jeg var med før helt ut, og har ingen kontakt med dem, og har skaffet meg et nytt og bedre miljø og er bare med folk som er postivet og ikke drikker så masse og har gode støtter rundt meg som jeg er utrolig glad for den dag i dag at jeg er helt forandret på noen få år, jeg drikker no men det er mye mindre enn det jeg gjorde før, og no kan jeg gå på en fest og vere edru, det klarte jeg ikke før, jeg er glad for at jeg har klart dette! og funnet verdens beste type og ser fremover i livet som ikke kun dreier seg over alkoholen! 

så det jeg vil si til dere som og drikker litt får mye enn hva som er normalt og tenker over det no, snakk med noen enten familie, venner, psykolog eller andre du stoler på, og få hjelp før det blir får gale og viss du har venner som du ser drikker for mye, prøv og snakk med hu, om koffor hu drikker så mye som hu gjør, eller viss hun ikke vil høre, skaff hjelp til hun! til slutt vil hun takke deg for at du er en utrolig god venn !



 




Hei!

i dag så har jeg ikke blogget for har hatt en ganske tung dag, tankene har gått i eit i hele dag om alt mulig, jeg er lei av ha så negative tanker som jeg har hatt! jeg vil så utrolig mye bli frisk psykisk med det er noe jeg må jobbe utrolig masse med som tar veldig masse tid!

men håper alle får en fin kveld!



 




Hei!

kjenne du til den følelsen der du får pustevansker, hjertebank, skjelving, brystsmerter, da har du garantert hatt panikk angst, det er noe jeg har veldig ofte, og det kjennes ut som jeg skal dø, det kan vare i noe minutter, og det kan komme opptil flere ganger om dagen til bare noen få anfall per år, når di kommer så veit jeg ikke va jeg skal gjere, jeg får panikk, får meg så kommer di ofte om natten men av og til tidlig om morgenen! ca 15-20 % av befolkningen opplever panikkanfall i løpet av sitt liv, det er høres kanskje ikke så mye ut med det er litt. jeg har levd med det i noen år, og det kommer ikke bare litt hos meg! det er en veldig ekkel følelse og få, men man vet ikke helt hvorfor det kommer! 

har du opplevd det?


#psykiskhelse #helse #meg #panikkangst 
 




Hei!

Er det et ord jeg hater over alt på jord, så er det kreft, det kan ramme hvem som helst og når som helst, man veit aldri hvem det rammer, og det er ganske ekkelt og skummelt, mamma hadde kreft i 4 år før hun døde, og det var helt jævlig og se sin egen mor ha det så ille og vite at man ikke kan gjøre noe for hun eller hjelpe hun på noen som helst måte, savner hun får hver dag som går, og tenker på hva vi hadde gjort hadde hun levd i dag, hvor vi bodd, hvem jeg hadde vert med, alt som jeg ikke kommer til og få svar på!

Og miste sin egen mamma pga kreft er ikke lett i det hele tatt, at hun bare dør rett foran øynene mine og jeg kan ikke gjere noe for og redde hun, for og holde hun i livet, det er 7 år siden hun gikk bort fra meg men følelsene er forsatt like sterke, og jeg kan forsatt se det for meg hvordan jeg hadde det etterpå og hvordan hun så ut der hu låg og ikke klarte og sei noen ting!

dette har en god grunn for at jeg sliter psykisk, håper hun har det bedre der hun er no!


#psykiskhelse #kreft #helse #meg #torsdag
 




Hei! 

no skal jeg skrive eit innlegg for og få det opp i lyset, hvordan det er i hverdagen og hvordan det er og leve med det!

jeg blei pyskisk syk det året mamma døde vekk fra meg i 2010, jeg gikk hver eneste dag og holdt det for meg selv, det var veldig tungt og holde alt inni meg, gå på skolen og late som jeg var helt frisk selvom jeg ikke var det, det var en stor evig kamp hver eneste dag! Og no 7 år etterpå, så er jeg forsatt syk, men no tørr jeg og vere åpen om det, det har ikke vert lett gjennom alle disse årene som har gått, jeg har prøvd alt for og bli frisk, får mitt ønske her i livet er og bli helt frisk, jeg våkner opp hver morgen, og det er veldig tungt, for og sminke meg og smile til alle jeg møter og alle jeg er med, for jeg er veldig redd for og bli dømt, jeg tar 2 tabeletter på kvelden, og har en veldig lang vei og gå før jeg blir frisk, jeg vet ikke, kanskje jeg aldri blir helt frisk, kanskje jeg må gå på medesiner resten av livet, man vet ikke hva fremtiden bringer, jeg har hatt selvmordstanker og drevet med selvskading, og sliter med panikk angst som er helt jævlig når det kommer, og stemmene kommer når jeg minst venter som det er helt jævlig for og sei det sonn

får dem så sliter psykisk er målet og bli helt frisk, det er en kamp hver eneste dag fra du står opp til du går og legger deg, du tar på deg en maske og later som alt er helt fint, selvom det ikke er det, jeg har vert 2 ganger innlagt på psykiatrisk, alle er forskjellige noen sliter ikke hver dag, noen sliter mer enn andre, men husk det er viktigst og snakke med folk, noen du stoler på, som er der for deg uansett om du har det tøft! DU ER IKKE DEN ENESTE!


DEL GJERNE !
 




hei!

når jeg sitter hjemme og enten ser på film, eller skal prøve og sove, da kommer tankene, føles ut som at hode mitt skal sprengest, alt fra positive tanker til negative tanker, om hvorfor jeg er født, og er det sonn her jeg kommer til ha det resten av livet, kommer jeg til og ha di her tankene resten av livet! greit nok og tenke litt, alle har tanker hver dag nesten, men når tankene varer i flere time og det ikke har lyst og gi seg! det er masse tanker om hvordan fremtiden min kommer til og bli, når jeg har slete så her mye i flere år, kommer jeg til og slite så mye om 10 år. skulle ønske livet mitt var noe annet enn dette, der jeg sliter psykisk veldig mye om dagen som jeg har gjort i 7 år, Hvordan hadde livet mitt vert hadde mamma levd, eller om hu aldri hadde blitt syk, hvor hadde jeg bodd, hadde jeg hatt di samme vennene! dette er ting jeg kan tenke på før jeg får til og sove eller ser på en film!

har dere og tankekjør?



 

 




Hei!

no skal jeg komme med eit innlegg som jeg ikke har skrevet noe om før, og det er at jeg har stemmer i hode nesten hver eneste dag! Det er sikkert rart for dem som ikke har opplevd dette før, jeg har ikke scizofren selvom jeg hører stemme, det kan komme av alt, har man opplevd og miste noen i livet så kan det komme, og det er veldig vansklig og bli kvitt, og jeg kan sei såpass at jeg hører det nesten hver dag! av og til mye lenger og mer enn andre dager! 

jeg blir helt i min egen verden når de stemmene kommer, og jeg blir utrolig redd og miste veldig mye energi når de er der! noen ganger mumler dem, noen ganger sier dem navnet mitt og noen ganger andre ting, så det er veldig forskjelligt, jeg har hatt dem i flere år og på en måte og lært meg og leve med dem men jeg blir forsatt redd når dem kommer, man har lyst og flykte fra dem og føler seg ganske forvirret og prøve og overse dem virker sjeldent, jeg hører veldig masse mamma sin stemme, etter hun gikk bort for 7 år siden så hører jeg forsatt hennes stemme! 

det er veldig vansklig og forklare hvordan de stemmene er for de som ikke har opplevd det selv! men det viktigste jeg har og sei er at opplever du at du hører stemmer som ikke er virkligt, er det viktigst og snakke med noen, enten familie, eller venner eller psykolog! du er ikke den eneste som hører det!



 

 




Hei!

har dere noen gang følt at dere ikke har noen venner? det er akkurat sonn jeg føle meg no, jeg har kuttet ut en god del, for fant ut at de ikke var bra og ha i livet mitt, så no har jeg bare noen få igjen, men de er opptatt med sine ting, einaste jeg vil no er og komme meg litt vekk, reise en plass, i en helg eller i noen dager. få noe bedre og tenke på! det er ikke noe kjekt og sitte med den følelsen at jeg er verdiløs og nesten ikke har noen venner rundt meg som jeg kan snakke med om alt! 

men får meg så var det bedre og bli kvitt de vennene som jeg fant ut ikke var bra for meg og hadde dårlig inflytelse på meg og sitte igjen med veldig få venner, enn og forsatt ha de i livet mitt og at di gjere livet mitt mye verre enn det faktisk er! 

Men merker det veldig mye i helgene, når jeg ikke har så mye og gjere og sitter og tenke, at jeg er ganske ensom, og har veldig få venner og vere med på fritiden!

jeg måtte bare sette meg ned og skrive det jeg følte og få det ut!



 

 




Heisann!

en ting jeg savner mest her i verden er mamma og bestefar!

mamma var ein heilt utrolig person, og jeg kunne aldri ha ønsket meg ei bedre mamma enn det jeg hadde, og fikk ha i 17 år, jeg skulle ønske jeg fikk mye lengre tid med hu, for hun var helt fantastisk, jeg skulle gjort hva som helst for og fått hu tilbake, og ha ein mamma jeg kan gå til viss jeg er gråter, er lei meg, og noen jeg kan fortelle gode nyheter til, alle burde nyte tiden sine nermeste for man veit aldri når du aldri får se personen igjen!

jeg såg virkelig opp til mamma, hu va den som alltid tokk og snakket med meg viss det var noe, og jeg kunne fortelle hun absolutt alt, hu døde vekk fra meg alt fortideligt, hun var bare 40 år, jeg kan ikke beskrive den følelsen når jeg satt ved senge kanten og hun sakte men sikkert døde rett foran øynene mine, jeg viste ikke hvordan jeg skulle reagere, det tokk nesten flere mnd før jeg faktisk sjønte at jeg aldri kom til og se hun igjen! jeg savner deg, hver dag, hvert minutt, hvert sekund!

og så har vi bestefar, han var som en far får meg gjennom hele oppveksten min, jeg fikk han ofte til og le, og alle de gangene bare jeg og han var på kafe, og hadde det utrolig koselig, minnene med han vil alltid vere der, jeg kommer aldri til og glemme alle de gangene med deg, og alt vi snakka om , og alle de gangene han fortalte om gamledager!

men når mamma døde så blei han så stille og rolig, og sov mest, og vi viste ikke hva vi skulle gjere, og da blei han innlagt, og han og døde rett forann meg! bare 20 dager etter min kjære mor!  

jeg savner dere så masse, sku gjort hva som helst for og fått en dag til med dåke! 



 




Heisann! 

no skal jeg fortelle litt personlig innlegg om meg selv, og det er om psyken min, depresjonen min!

jeg skal begynne med at får snart 7 år siden så mista jeg mor min av kreft, og det sliter jeg med den dagen i dag, rett etter at mamma døde så trudde jeg at jeg va begynt og bli gal og da skjedde ting jeg ikke kan forklare, jeg klarte ikke og fullføre skolen, men no prøver jeg igjen og håper jeg klare og fullførre skolen den igjen! jeg går på medesiner, som jeg sikkert må gå på resten av livet!jeg har oppturer og nedturer som alle andre, men nedturene mine er mye lenger nede enn alle som ikke har opplevd noke så dramatisk i sitt liv! jeg må sei at jeg savner mamma hver eineste sekund og hvert eineste minutt, hver eineste dag, men jeg prøver og tenke at jeg kommer til og møte ho ein dag igjen! jeg prøver og tenke på de positive minnene med hu,selvom det ikke er så lett, hu kommer av og til i drømmene mine om natten og! av og til er det gode drømmer der det føles som hu er der men av og til er den fæle drømmer der jeg våkner midt på natten!

etter hu gikk bort så gikk det 20 dager så døde bestefaren min, som har vert farsfiguren for meg gjennom hele oppveksten min, og det må jeg si var veldig tung, for meg var det som og miste begge foreldrene rett etter hverandre! jeg har hatt det veldig tungt, og jeg kan si at jeg forsatt har det veldig tung, tenke ofte, hva hadde vi gjort hadde dem forsatt hvert her med meg, men det beste jeg gjorde var og åpne meg om hvordan jeg faktisk hadde det for familie og venner, jeg satt i nesten 2 år aleina med alt, om hvor mye sleit, og det hjelper ikke og sitte heime og tenke jeg har det faktisk ikke bra, og dra ut blant andre folk og smile og late som du har det veldig bra!

og det jeg har og si viss du er i samme situasjon, snakk med folk, enten det er psykolog, helsesøster, venner eller familie, det viktigste er og få det ut, hver åpen om hvordan du har det! 



 




Hei!

har du hatt den følelsen at du nesten ikke får puste, hjerte slår som trommestikker, og det kjennes ut som du kommer til og besvime? da er det en mulighet at du har opplevd panikk angst, det er noe som kan komme men du veit ikke når og hvorfor det kommer. det er noe som jeg må leve med. 

på meg så kan det komme veldig ofte, når du først har hatt et anfall så er det stor sjangs for at det kan kommer tilbake ganske fort igjen! man må prøve og tenke at dette ikke er noe farlig, når de oppstår så klarer ikke jeg heller og tenke på det. 

en gang så måtte jeg ringe til ambulansen, fordi jeg trudde jeg kom til og dø, og da kom dem og roet meg ned frem til det stoppet, det som ikke er så kjekt, du føle nesten ikke at du får kontroll over din egen kropp, og det er en veldig ekkel følelse og få. 

funnet på google: er at ca 15 % av befolkningen opplever et panikkanfall i løpet av sitt liv, så det er ikke mange!

- så har du opplevd noe lignende?



 

 




Hei!

det er så utrolig mange i denne verden som sliter av får dårlig selvtillit og jeg er en av dem, men det er ikke rart, for hva verden vi lever i, får når man ser på mange av dem som er på topplisten, så ser man at dem operere puppene, rompen tar botox og restylan, får og se finere ut, men det er alltid bedre med naturlig utseende, det er en grunn for at du ser ut som du gjør, men når man ser i alle magasinen rundt om i butikkene og, så ser man og de tynne jentene på fremsiden, men da må man tenke det er veldig masse som er redigert før det blir trykket på fremsiden i magasinen du leser!

men det er ikke unomalt og ha dårlig selvtillit i ungdomstiden, men det er viktig og prøve og vere stolt over akkurat den du er, får du er perfekt akkurat som du er, uansett hvordan du ser ut.

selvtilliten min var mye verre før enn den er no, det er fordi jeg ikke vil prøve og vere noen jeg ikke er, og viss noen slenger noe som helst dritt til deg, så tenk << har du ikke noe bedre liv enn og gå og hakke ned på andre som prøve og ha et perfekt liv akkurat ved og vere seg selv >>  

jeg har ikke akkurat perfekt kropp selv, jeg er ikke for stor eller får tynn, men jeg er meg selv, jeg har min helt egen stil, og like og gå i kler jeg syns er komfortabel, og som kanskje ikke alle syns er fine, men jeg liker dem, og det er det viktigste! 

Så husk : Du er perfekt akkurat som du er! 





 har du dårlig selvtillit? 

 

 




Takk for alle koselige tibakemeldinger på mitt forrige innlegg om min diagnose, det betyr så utrolig mye for meg og det rørte meg så utrolig mye, jeg fikk meldinger fra folk jeg ikke kjente at jeg var tøff som torte og skrive om det, det betyr så utrolig masse for meg! Jeg er glad for at jeg har så utrolig masse fantastiske folk i livet mitt! jeg tenkte ikke så mange kom til og ta seg bry til og lese det innlegget men der tokk jeg feil! 

Men husk dere som sliter med noe, eller får en diagnose,det er ikke grunn til og vere redd får og åpne seg om sonne ting, får dere kommer garantert til og få flere positive tilbakemeldinger enn dere trur! 

så Tusen takk til alle sammen! 



 




Heisann!

no har jeg sotte lenge og vurdert om jeg skal poste dette innlegget eller ikke, det er veldig vanskligt og skrive og dele dette her får det går veldig inn på meg, dette var utrolig vanskligt får meg og få, når jeg fikk den så måtte jeg bli innlagt på psykiatrisk fordi jeg ikke ville leve lenger, jeg såg ikke vits og leve med den diagnosen på papiret, jeg var redd for at familie kom til og behandle meg annerledes, og kanskje ikke vennene mine kommer til og se på meg som vanlig etter eg har publisert denne innlegget her! men da veit jeg hvem som er der for meg eller hvem som bare dolke meg i ryggen, de nermeste venner og familie veit om dette her! 

Jeg har en diagnose som heter lett psykisk utviklinghemming, og den diagnosen vises ikke utenpå, og er bare inni meg, jeg har garantert hatt den diagnosen hele livet, det gjorde att jeg lærte seinere enn andre på min alder. som ikke var noe kjekt når jeg blei tatt ut av klasserommet på barne og ungdomskolen og blei satt i mindre grupper som sleit meg veldig ut, og det gjorde ikke at jeg blei bedre på skolen det gjorde at jeg blei mye verre på skolen! 



 




Heisann!

når man har gledet seg i flere mnd til og reise til stavanger på reunion men så kan ingen vere på så da må man må ta et valg, når man nesten ikke tørr og reise derte aleine så er det valget der ganske enkelt, men jeg hadde så utrolig lyst og dra til stavanger, typen min skulle egentlig vere med men han skal ha sønnen i helgen! så da må jeg nok bli her hjemme! Selvom det er utrolig trist! 

så da kommer dere til og vere en kjedelig og deprimerende helg! 



 




Heisann!

no tenkte jeg og ha spørsmålsrunde om depresjonen og angsten min, og videoen kommer jeg til og filme i kveld så her det bare og spørre i vei om alt mulig dere lurer på! viss jeg får nok spørsmål!



 




Heisann!

ein ting jeg savner mest her i verden er mamma og bestefar!

mamma var ein heilt utrolig person, og jeg kunne aldri ha ønsket meg ei bedre mamma enn det jeg hadde, og fikk ha i 17 år, jeg skulle ønske jeg fikk mye lengre tid med hun, jeg skulle gjort hva som helst for og fått hu tilbake, og ha ein mamma jeg kan gå til viss jeg er gråter, lei meg, og noen jeg kan fortelle gode nyheter til, alle burde nyte tiden sin med di nermeste, man vet aldri hva som kan skje. 

jeg såg virklig opp til mamma, hu va den som alltid tokk og snakket med meg viss det var noe, og jeg kunne fortelle hu absolutt alt, hu døde vekk fra meg alt fortidelig, bare som 40 åring, jeg kan ikke beskrive den følelsen når jeg satt ved senge kanten og hun sakte men sikkert døde rett forann meg, jeg viste ikke hvordan jeg skulle reagere, det tokk nesten flere mnd før jeg faktisk sjønte at jeg aldri kom til og se hun igjen! jeg savner deg, så utrolig masse, og du betyr så mye for meg! 

og så har vi bestefar, han var som far får meg gjennom hele oppveksten min, jeg fikk han ofte til og le, og alle di gangene bare jeg og han var på kafe, og hadde det utrolig koselig, minnene med han vil alltid vere der, jeg kommer aldri til og glemme alle di gangene med deg, og alt vi snakka om , og du som fortalte om gamledager! 

men når mamma døde så blei han så stille og rolig, og sov mest, og vi viste ikke hva vi skulle gjere, og da blei han innlagt, og han og døde rett forann meg! bare 20 dager etter min kjære mor!  

jeg savner dere så masse, sku gjort hva som helst for og fått en dag til med dåke! 



 




Hei!

noen gang går det min vei, noen ganger føle jeg meg så heldig, men likevel ikke, fordi jeg har så mange tanker inni meg som gnager, og som vil ut men er vanskligt og komme ut, jeg ser veldig glad og positiv ut på utsiden men jeg sliter veldig inni meg, det er ikke så veldig lett for folk og forstå, livet er ikke en dans på roser, men etter jeg møtte typen min så føle jeg meg som verdens heldigste jente, han er så fantastisk med meg og behandle meg som en prinsesse, jeg er så veldig glad at det var akkurat han jeg traff, han får meg til og føle meg spesiell, og føles ut som jeg har vert i lag med han i flere år, han veit apsolutt alt om meg men likevel så holde han ut med meg, han er den beste kjæresten jeg kunne hatt når jeg har det vondt inni meg!

jeg vil takke han for han holde ut i lag med meg i gode og onde dager! og jeg er veldig glad i den fyren, og ser en fremtid i lag med han!


 




Hei! 

no har jeg skrevet om livet med depresjon, så no er det på tide og skrive litt om livet mitt med angst!

å vere redd er noe alle opplever flere ganger i livet, kanksje er di livredd og, men hvordan trur du det er og vere livredd konstant i situasjoner hvor vanlige mennesker ikke merker noe til redsel engang ? Jeg veit godt hvordan det er, angst, det er en av di jævligste som har skjedd meg! 

det er forskjelligt fra person til person, alle reagere forskjeligt, men for meg tar angsten over meg, tar over kroppen min og klare ikke og styre det når det skjer, det begynte først med depresjonen og så utvidet det seg til angst, og jeg sliter veldig og med det som heter panikkangst, der jeg ikke får puste, veldig stort hjertebank, og trur at hjerte skulle stoppe, har vert flere ganger jeg har måttet ringe til ambulansen fordi jeg visste ikke hva som skjedde med meg, og hva det var for noe! jeg mister helt kontroll over kropp og sinn! 

det er sikkert mulig og bli kvitt det, men du veit aldri om det kommer tilbake, den ekle følelsen kan komme helt plutselig da du føle at du skal bevisme, hjertebank, stikke i brystet! men når det skjer er det viktig at du har noen rundt deg som du stoler på enten det er familie, eller venner som kan støtte deg mens det skjer! og som er det for og hjelpe deg! angst er noe du ikke har kontroll over! 



 




heisann!

no skal jeg skrive eit innlegg, hva dere aldri eller ikke burde vertfall si til en person med depresjon!

1. Jeg veit hvordan du har det

ingen veit hvordan jeg har det, alle reagere forskjellig når di kommer inn i en depresjon, det er fint at dere bryr dere om personen med depresjon, men det er vansklig og sette seg inn i ka den deprimerte gjennomgår!

2. vær positiv

det er enklere sakt en gjort, men når man har gått inn i en depresjon, så er det ikke veldig lett og vere postiv, og det er ikke så lett for oss og bli positv i den tilstanden!

3. opp med humøret

og si det til en deprimert kan heller ha negativ effekt en postivt som du prøvde på, det er vanskligt og få noen i bedre humør bare ved og be dem om det. 

4. du må prøve og ikke tenke på det!

det er ikke så lett det heller, og viss du ber dem om og ikke tenke på det, da tenker dem mer på det enn før, 

5. tenk på det, det er andre som har det verre enn deg

du tenker kanskje at du han hjelpe og sete ting i perspektiv, men det vil ikke oppleves sonn for den som lider med depresjon

7. er det så ille da?

for dem som er deprimerte kan det bli verre, viss dem for det spørsmålet, selvom du sikkert ikke mente det vondt så tar den personen det 

8. kanskje du burde komme deg ut i frisk luft?

det burde skje til rett tid når personen føle seg klar for det

9.  det går over

det går ikke nødvendigvis over og di som lider med depresjon er klar over at den kan komme tilbake uten forvarsel

10. det hjelper ikke bare og ligge her?

det er ikke eit valg man tar og man kan ikke bare bestemme seg for og ikke ligge deg mer. 



#bloggnorge #depresjon #mylife #me 

 




Heisann!

denne dagen er alltid like tøff, det er den dagen du sku hatt bursdag og vi skulle synge til deg og du skulle få mange fine gaver av din kjære familie, men istede så sitter vi her i sorg, uten deg her på denne jorden lenger! i dag hadde du blitt 47 år gammel, dette er en dag jeg kommer til og huske resten av livet som komme til og vere ekstra trist dag for oss alle! og vi komme til og tenke på alle di gode minnene i lag med deg, det er jo 6 år siden dette skjedde at vi mistet deg, vi savner deg alt for mye! skulle helst ønske at du var her med oss, men det går ikke, så må leve med minnene med deg!  min kjære mamma du komme alltid til og vere i mitt hjerte, og jeg kommer alltid til og savner deg, jeg veit du er med meg overalt, og passe på meg, men vi ses igjen en dag! 



 




Hei!

tenk at på bare noen år har jeg forandra meg så veldig, på bare 6 år, og det gjer meg sterkere, mer motgang man har jo mer sterkere blir jeg, årene har gått så fort, tenk det er så mange år siden jeg mistet mamma! og det er veldig vansklig no i dag kan jeg si, jeg sliter veldig, vertfall på denne tiden av året, fordi da kommer alle di tøffeste dagene nesten rett etter hverandre, som sliter meg veldig ut, livet er ikke en dans på roser!



 




Jeg savner den tiden jeg var ung og hadde ingen begymringer, den tiden jeg var glad fra jeg sto opp til jeg gikk og la meg, den tiden ser jeg tilbake på, den tiden jeg hadde verdens beste mor som støtta meg og var der for meg uansett hva! den tiden da det ikke var drama og krangling mellom venner, sku ønske man kunne spole tilbake og få den tiden om igjen, den tiden jeg var ute og lekte me venner og bare hadde det kjekt i lag! det er den tiden av eit liv som er så fantastisk, som man ikke tenker særlig på!

og no den dag i dag så sliter jeg med depresjon og angst, og er mye drama mellom venner og alt, og alt er ikke som før! jeg lever eit liv da jeg ikke klare og komme meg ut i arbeid fordi jeg sliter masse, og det er ikke noe jeg er stolt over, og det er heller ikke noe jeg kan noe for at jeg har det sonn jeg har i dag, jeg hørte ein komentar fra noen ein dag da dem sa at man er ikke like verdt siden man ikke klare og fullføre utdannelsen sin, men det er ikke noe jeg kan noe for at jeg ikke har klart og fullføre vgs, jeg er ikke stolt over at det er blitt sonn! så dere som seie noe sonn, burde tenke på at det kanskje er noe annet som står bak, og ikke tenka at den personen ikke gidder og fullføre skulen, for det er ikke sonn det er, det er kanskje noe annet som står bak alt, jeg snakker ikke for alle no, for noen fullføre kanskje ikke skolen fordi dem ikke gidde eller bare er skolelei, men det er faktisk mange som har ein god grunn for det, som må leve på nav, fordi dem klare ikke og sette seg på skolebenken, og slite med eit eller annet!

tenk over dette før dere går bak ryggen til folk, tenk over at det er noe som er bak at personen ikke klare og fullføre skole eller komme seg ut i arbeid ! 



Noen andre som har det sonn? 

#norway #like #me #depresjon #angst

 




heisann!

no skal jeg fortelle hvordan det var og miste moren så pass ung som jeg var, jeg var 17 år, og det er forferdeligste jeg noen gang har opplevd, når jeg satt ved siden av sykesengen, da tenkte jeg, dette kan ikke vere ekte, dette må bare vere ein vondt drøm, men det var sant, og når jeg sitter ved siden av og ser hu sovner stille inn, så viste jeg ikke hva jeg skulle tenke, hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle reagere, hadde aldri opplevd da før, heilt forferdelig, at noe sont kan skje ei så snill person det sjønner jeg ikke, hvorfor måtte det akkurat skje hu,  det gikk ein stund før jeg faktisk forsto at jeg aldri mer kom til og få se hu igjen! Og 20 dager etterpå så døde min kjære bestefar, som var ein farsfigur for meg, jeg såg virklig opp til han, han betydde så utrolig masse for meg! og så var han også vekke!  di 2 personene som betydde jævlig masse for meg var plutselig vekke, og di eneste gangene jeg kan fere på " besøk " til dem er på graven!  mens alle jeg kjenner bor med mor eller far og kan se dem hver dag, og kan gi dem gaver på morsdag/farsdag og dåke må bare nyte tiden dåke har med dåkes nærmeste! ♥

jeg savner mine så utrolig mye, har ikke ord for hvor masse jeg savner dem, og gjerne kunne hatt dem her med meg no ! men det er ikke sonn verden fungere! 

og no har jeg levd uten min kjære mor i 6 år!  og ingen ting blir det samme uten dåke 2!  julaften, nyttårsaften, påsken, feriene aboslutt ingenting 



 




Hei

ting går ikke alltid som du trur, ting kan fort endre seg, og plutselig blir den personen du bryr deg mest om alvorlig syk, det er en veldig stor påkjenning for oss som opplever noe så traumatisk, og når hu er syk i 4 år før kroppen hennes stopper opp, og hun drar fra meg, drar fra oss alle, den fineste, godeste personen jeg har hatt i livet drar fra meg, det er veldig trist og det sliter meg veldig psykisk, jeg har vert så langt nede at jeg har tenkt på og ta livet av meg, men har ikke gjort det, har tenkt på familien min og at dem miste enda en person som står dem nær, og da sliter dem mer enn dem har gjort før! så derfor har jeg prøvd og kommet meg lenger opp, og ikke tenkt på at jeg ser på å ta livet mitt som den siste utvei! og derfor har jeg drevet med selvskading i flere år for det hjelpe meg og komme meg lenger opp! men det er viktig at dere snakker med noen før det går får langt. 



 




Heisann!

Livet er ikke alltid like lett når man sliter med depresjon, det går utover humøret, søvnen og alt annet, som egentlig skal få hverdagen til og fungere, når du skal legge deg så kommer det veldig mange mørke tanker, som gjer at du ikke klarer og sove, for da ligger du og tenker i flere timer, føler meg ganske urolig innvendig heile tiden, selvom ikke folk ser det på utsiden på meg så er jeg det på innsiden, det er veldig vansklig og få gjort dagligdagse gjøremål, får man er totallt sliten heile tiden, man kommer seg på en måte inni en vond sirkel, som jeg aldri klare og komme ut av på egenhånd, det trenger jeg hjelp til og derfor går jeg til psykolog, og prøve og få hjelp der,, noen ganger er man gladere enn andre dager, livet er som en berg og dalbane! det går opp og ned hele tiden, når man først har kommet inni en depresjon er det veldig vansklig og komme ut av den, derfor er det veldig viktig og vise støtte til en person som sliter, noen ganger er det veldig utmattende og bare dra ut og vere med venner, og trene og egentlig dra ut i det hele tatt, så gi oss tid til vi føler oss klare for og komme oss ut!



 




Heisann!

no ligger jeg her i senga og tenke egentlig på alt og ingenting, alt som jeg ikke er fornøyd med meg selv, når jeg ser meg selv i speilet så ser jeg ikke en fin jente, selvom vennene og typen seie masse positivt om meg, så klare jeg ikke og ta da innover meg, alt det dem seie, det går på en måte inn det ene øret og ut det andre, fordi jeg føler ikke jeg er så fin som dem seie, sånn er det og slite med dårlig selvtillit, hadde jeg hatt mulighet så hadde det vert mye jeg ville ha fikset på med mitt utseende! 





 






Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits